du må gå. Nå.»
Darren så på Elsie en siste gang.
Så gikk han ut, mens hele gymsalen så på ham.
Det var ikke
Skoleballkvelden jeg hadde ønsket meg for datteren min.
Men når jeg tenker tilbake på den kvelden, husker jeg ikke musikken, dekorasjonene eller Darrens ansikt da han innså at han hadde mistet kontrollen.
Jeg husker Elsie som sto midt i gymsalen med tårer i kinnene og rett ryggrad.
Jeg husker øyeblikket hun sluttet å være jenta folk syntes synd på.
Og ble jenta ingen noen gang ville
