hvert ord betydde noe.
På et tidspunkt lo Elsie uten å dekke til munnen.
Jeg måtte se bort før jeg gråt.
Så begynte den rolige sangen.
Mason ledet henne ut på dansegulvet med én hånd i livet. Elsie så nervøs ut, men glad.
Så bøyde han seg ned og hvisket noe nær øret hennes.
Elsie frøs til.
Han sa noe annet.
Hun trakk seg unna og stirret på ham.
Så rev hun hånden sin fra hans og marsjerte rett mot meg.
Ansiktet hennes var rødt, øynene hennes allerede fulle av
