Hun kjørte hjem fra et dobbelt skift for å finne en politibetjent som holdt smårollingen hennes – Det hun lærte deretter stoppet forkjølelsen hennes

holdt sammen alene

Carol er førtito år gammel. Hun jobber to skift på sykehuset fordi det ikke finnes noen annen måte å få tallene til å fungere på. Noen dager kan hun virkelig ikke huske sist hun sto i sollys i mer enn noen få minutter i strekk. Timeplanen er nådeløs og utmattelsen er reell, men hun tillater seg ikke å dvele ved noen av disse tingene særlig lenge.

Hun gjør det som må gjøres. Det er rett og slett den hun er.

Siden mannen hennes døde for tre år