opp var det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Vanskeligere enn å bli kastet ut. Vanskeligere enn ensomheten. Jeg sa til meg selv at det var kjærlighet – ikke forlatelse – at jeg valgte fremtiden hennes fremfor min egen frykt.
Noen måneder senere ble jeg tatt opp i et spesielt program som tillot unge mødre å studere i en annen by. Fru Langston klemte meg på busstasjonen og hvisket: «Dette er ikke slutten. Dette er begynnelsen.»
Kun for illustrasjonsformål
Fem år gikk.
Jeg ble uteksaminert fra universitetet. Jeg fikk jobb. Jeg betalte
