Du må vokse opp, Claire.»
Så drev pappas stemme inn fra bakgrunnen. «Spør henne om sykehusregningen har kommet ennå.»
Huden min ble kald.
Mamma senket stemmen. «Faren din tror kontoen din sannsynligvis er uorganisert akkurat nå. Du burde la ham hjelpe til med å administrere ting.»
«Min konto?»
«Vel, du er følelsesladet.»
«Jeg er også trettito.»
«Og fortsatt impulsiv,» glefset hun. «Ikke glem hvem som oppdro deg.»
Jeg sa ingenting. Jeg så ned på Noahs perfekte neve som var krøllet rundt fingeren min, og noe dypt inni meg ble veldig
