inn i hjertet hans.
Sofia rettet seg opp og så inn i øynene hans uten å nøle. «Ja, Alex. Han er din.» Blikket hennes var en blanding av bitterhet og en dyp tristhet som knuste hjertet hans. «Han er vår sønn.»
Hun vaklet og lente seg tilbake i sofaen. «Men … hvorfor? Hvorfor fortalte du meg ingenting? Hvorfor holdt du dette skjult for meg?» Indignasjon blandet seg med sjokk, en forsvarsmekanisme for å unngå å bukke under for skredet av følelser.
«Vet du hva, Alex?» svarte Sofia med en bitter, hul
