nysgjerrighet. Etter noen øyeblikk som føltes som timer, trakk hun seg til side. «Kom inn,» sa hun, stemmen hennes følelsesløs. «Ikke bare stå der.»
Alex kom inn, spenningen følbar i luften, så tett at han nesten kunne berøre den. Rommet var lite, beskjedent, men plettfritt. En slitt stoffsofa, et salongbord i tre, hyller fulle av bøker og noen planter. Duften av kaffe og en delikat luftfrisker fylte rommet, en innbydende aroma som omsluttet ham. Han lukket øynene et øyeblikk og prøvde å absorbere virkeligheten.
«Vil du ha noe å drikke?»
