spurte Sofia og gikk mot kjøkkenet. «Jeg tar litt vann, eller kanskje litt te.»
«Vann, takk,» svarte han, tørr i halsen. Mens hun beveget seg med stille effektivitet, kunne ikke Alex la være å la blikket vandre rundt i rommet, absorbere hver eneste detalj, hvert tegn på livet Sofia hadde bygget uten ham. Det var da han så ham.
På et lite bord, ved siden av en leselampe og en vase med lilla orkideer, lå det et innrammet fotografi.
Et nylig et. I det, smilende med avvæpnende uskyld, satt Sofia …
