lyste litt opp, som en lommelykt som ble slått på. «Mitt – mitt rom.»
Morens latter slapp endelig unna, brutt og tårevåt. «Selvfølgelig. Rommet hennes.»
Faren så på Marcus. «Vi … vi kom hit fordi hun ikke ville slutte å si politiet. Hun trodde hun måtte tilstå.»
