ordene falt som steiner i en bekk. «Jeg vil fikse det. Jeg vil gi tilbake. Men … jeg gjemmer det. Og så … glemmer jeg hvor.» Øynene hennes ble paniske. «Jeg prøvde å huske. Jeg prøvde! Men det forsvant i hodet mitt!»
Marcus forsto nå: hun hadde ikke bare tatt det. Hun hadde vært fanget i en løkke av skyldfølelse og frykt, for liten til å bære det, for ærlig til å gi slipp på det.
«Greit», sa Marcus. «Vi kan løse dette sammen. Hvor er din ‘plass’?»
Den lille jentas øyne
