hun holdt en slitt kosedyrkanin i det ene øret.
Selv fra den andre siden av lobbyen la Marcus merke til ansiktet hennes. Øyelokkene hennes var hovne. Kinnene hennes var flekket med tørkede tårer, som om noen hadde prøvd å tørke dem bort for mange ganger. Når hun blunket, klistret øyevippene seg sammen.
Resepsjonisten, Tessa, så opp. «Hei. Kan jeg hjelpe deg?»
Faren svelget. «Kan vi … snakke med en politibetjent?»
Tessa kikket på den lille jenta, så tilbake på foreldrene. «Selvfølgelig. Er alt i orden?»
Mannen nølte, som om ordene smakte
