stemme. «Jeg kan avse et par minutter.»
Faren så ut som om han hadde fått utdelt en redningsvest. «Takk. Tusen takk.»
Marcus satt på huk til han var på nivå med den lille jenta. Hun luktet svakt av babysjampo og den søte, pudrede duften av førskolesnacks. Kosedyrkaninen hang fra den lille neven hennes.
«Hei,» sa Marcus mykt. «Jeg er Marcus. Er du her for å snakke med en politibetjent?»
Jenta stirret på uniformen hans som om det var et kostyme fra en skummel historie. Underleppen hennes skalv.
«Er du … virkelig?»
