«Vær så snill,» tryglet jeg, en bølge av svimmelhet skyllet over meg idet skjermene ved siden av sengen min begynte å pipe raskere. «Gå. Jeg er … jeg har det ikke bra.»
Hun lo, en kort, skarp, stygg lyd. Hun gikk nærmere sengen, stemmen hennes sank til en lav, giftig susing. «Tror du den ‘tingen’ i magen din kommer til å holde ham tilbake? Tror du det er et trumfkort? Det er det ikke. Det er en lenke. Og han er endelig fri fra den.» Hun lente seg inn, ansiktet hennes
