at Cassandra aldri ville utsette ham for «helvetet» av et barnløst ekteskap.
«Hvem sin er det?» spurte han, stemmen hans skalv av en blanding av raseri og sjokk.
Jeg følte en bølge av rettferdig kraft. «Den er din, Brandon. Regn ut det. Han ble unnfanget uker før du dro – før du begynte å vise Cassandra rundt som et trofé.»
Brandon kollapset i stolen sin, det perfekte håret hans var rufsete. «En sønn … Min sønn …» Han så på meg med en panisk, desperat sult. «Abigail, dette forandrer alt. Vi kan ikke