I årevis sendte jeg broren min 5000 dollar hver måned, i den tro at jeg hjalp familien. På bursdagen min kalte han meg verdiløs – sa at jeg

kjører en bil som er eldre enn Tyler. Jeg gjør alt det slik at jeg kan hjelpe Mark.»

«Din utakknemlige lille drittunge,» sa hun. «Etter alt jeg gjorde for deg? Jeg oppdro deg, ga deg mat, kledde deg, og nå sitter du her og oppfører deg som en slags helt?»

Jeg reiste meg sakte. Hendene mine skalv, ikke av frykt, men av forståelse. Disse menneskene hadde omskrevet virkeligheten så fullstendig at de trodde på sine egne løgner.

«Hva har du gjort for meg de siste tre årene,» spurte jeg, «foruten