«Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg,» pleide han å si. «Jeg kan ikke miste huset. Barna har allerede mistet nok.»
Og jeg trodde på ham. Jeg var trettito år gammel, jobbet syttitimers uke som programvarekonsulent, bodde i en liten leilighet og kjørte en gammel bil som skranglet hver gang jeg gikk over femti. Jeg sa til meg selv at dette var offer. Jeg sa til meg selv at dette var kjærlighet.
Den første betalingen virket harmløs. Så kom den andre. Så ble det rutine. Hver måned forlot fem
