En uke senere møtte jeg Linda, veteranens datter.
«Faren min heter Walter Harrison», forklarte hun. «Han mistet synet for seks år siden. Han tjenestegjorde i militæret. Han er sta, stolt og mer ensom enn han innrømmer.»
Hun så sliten ut da hun la til: «Datteren min sluttet å besøke ham for mange år siden etter en familieuenighet. Pappa spør fortsatt om henne.»
Jeg forsto forespørselen, selv om det fikk meg til å vri meg i magen.
«Hva må jeg gjøre?» spurte jeg.
«Besøke ham hver søndag. Snakke med ham. Spise
