lunsj med ham. La ham føle at noen fortsatt k
Linda senket øynene.
“Ja.”
Jeg takket ja.
Den første søndagen var jeg livredd.
Walter bodde i et lite hvitt hus omgitt av blomster og eiketrær. Da jeg banket på, åpnet han døren nesten umiddelbart.
Selv om han ikke kunne se meg, smilte han.
“Der er du.”
Halsen min strammet seg sammen.
“Hei bestefar.”
Ordet føltes som tyveri.
Men Walter strakk seg etter hånden min og sa varmt: «Kom inn.»
Det første besøket varte i fire timer.
Walter fortalte historier om
