sin militærtjeneste, reparasjon av lastebiler, fisketurer og kona Margaret, som han hadde elsket i mer enn femti år.
Hver gang han nevnte henne, ble stemmen hans mykere.
“Margaret kunne få hvem som helst til å le,” sa han. “Til og med meg.”
Og en stund glemte jeg at jeg spilte.
DEL 2
Søndagsbesøkene fortsatte.
Uker ble til måneder.
Noe uventet skjedde.
Walter sluttet å føle seg som en jobb.
Han ble en jeg brydde meg om.
Han husket alt jeg fortalte ham: eksamenene mine, morens lange vakter, Noahs behandlinger og
