Jeg er 73 år gammel, og jeg har bodd alene de siste åtte årene. Det var ikke noe jeg planla eller lengtet etter. Det utviklet seg bare slik. I begynnelsen var jeg redd. Jeg trodde ensomhet ville sitte på brystet mitt som en tung vekt. I dag kan jeg si noe jeg aldri trodde jeg ville: å bo alene kan være meningsfullt, fredelig og dypt menneskelig.
Det skjedde ikke over natten. Jeg gjorde mange feil – flere enn jeg liker å innrømme – og det var øyeblikk da jeg nesten mistet retningssansen.
