forberedelsene», sa jeg idet jeg gikk forbi henne inn på kjøkkenet.
Faren min sto ved disken med en gjesteliste og så på navnene med et fokusert uttrykk. Han hadde mer grått hår nå, men han hadde fortsatt de samme firkantede skuldrene som jeg husket.
«Andrea», sa han og så opp. Han virket usikker på om han skulle høres glad ut for å se meg.
«Hei, pappa», svarte jeg mykt.
«Du klarte det», sa han og holdt blikket festet på papirene foran seg. «Det er bra.»
Gladys lente seg mot døråpningen
