føle seg overlegen. Hun tok tausheten min som et tegn på nederlag og smilte som om hun allerede hadde vunnet kampen.
«Hvis du ikke lenger er i tjenesten, er du bare en jente uten retning», la hun til. Hun kikket bort på spisebordet der hun hadde lagt frem agendaen.
Den yngre versjonen av meg ville ha kranglet med henne, men kvinnen jeg hadde blitt visste bedre enn å slåss. Jeg innså at man aldri burde krangle med noen som faktisk liker å være på landet.
«Jeg skal hjelpe til med
