var små.
På bordet hadde jeg en gammel trekasse.
Inne oppbevarte han minner: barnetegninger, brev, små fargede slips som en gang hadde dekorert små fletter.
Han tok et bilde.
I det dukket han opp, mye yngre, omgitt av ni jenter som knapt visste hvordan de skulle gå.
Han husket de første årene.
Dagene da jeg knapt hadde penger til å mate alle.
Naboenes grusomme kommentarer.
De tvilende blikkene på skolen.
«Den mannen vil ikke kunne oppdra dem», sa noen.
«Det er ikke deres sted», sa andre.
Men Richard hørte aldri
