han var på vei mot noen andre. Noen som sto bak meg. Noen som fortsatt hørte hjemme i det rommet.
Men han stoppet rett foran meg.
«Hei,» sa han, som om det var den vanligste tingen i verden.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det.
«Gjemmer du deg her borte?» spurte han.
«Gjemmer du deg hvis alle kan se meg?»
Han stoppet opp, og noe i uttrykket hans myknet opp.
«Greit poeng,» sa han.
Så rakte han ut hånden.
«Har du lyst til å danse?»
Jeg stirret på
