gå inn i bryllupet i en enkel kjole, tvillingsønnene deres klamret seg til hendene hennes, håret hennes trukket bakover fordi hun ikke lenger hadde tid til noe annet.
Han så for seg moren sin som så på henne med det kjente blikket – et som stille sa: Jeg visste alltid at du ikke var god nok for sønnen min.
Han så for seg at slektninger la merke til det. Sammenlignet. Dømte.
Og til slutt … enig med ham.
I tankene hans var hele kvelden allerede planlagt.
Han ville stå nær inngangen i
