Ryan Mercer holdt bryllupsinvitasjonen mellom fingrene og smilte – ikke med varme, men med den stille tilfredsheten til en som trodde han hadde funnet den perfekte måten å såre en annen person på.
Det var ikke den typen smil som kom fra familie, nostalgi eller glede for kusinen Madison. Det var kalkulert – kaldt. For ham handlet ikke denne invitasjonen om feiring. Det var en mulighet. En scene. En sjanse til å presentere sin versjon av sannheten for et publikum som hadde blitt lei av å høre ham rettferdiggjøre det bak lukkede
