til et drama.»
Andre gang sukket han som om jeg hadde presentert et uløselig problem. «Sykehus koster en formue. Hun vil bare ha en unnskyldning for å bli hjemme.»
Tredje gang, da Maya våknet klokken to om morgenen og skalv og kastet opp, brast han ut: «Slutt å mate henne. Det blir bedre med tiden.»
Disse ordene satt fast i brystet mitt og forble der, skarpe og tunge.
Jeg prøvde en forsiktig tilnærming. Jeg spurte Maya om skolepress, vennskap, angst. Hver gang ristet hun på hodet, øynene hennes ble matte
