Legens ansikt forsvant så raskt for farge at jeg trodde hun ville kollapse før meg. Så låste hun døren til ultralydrommet, senket stemmen og sa: «Mara, du må gå nå. Skilsmisse.»
Jeg slapp ut en skarp, skremt latter. «Hvorfor?»
Dr. Elena Voss svarte ikke. Hun snudde skjermen mot meg, tappet på skjermen med en skjelvende finger og sa: «Ingen tid til å forklare. Du vil forstå når du ser dette.»
Som førtifemåring hadde jeg tilbrakt år med å bli stemplet som ufruktbar – først i hvisking, så i vitser, så ved
