jeg rolig. «Tøff natt?»
Vanessa grep tak i håndleddet mitt. «Du kan ikke være en del av behandlingen hans.»
Jeg stirret på hånden hennes til hun slapp taket.
«Jeg er ikke legen hans», sa jeg rolig. «Jeg er avdelingssykepleier. Jeg sørger for at alt blir registrert riktig.»
Ansiktet hennes mistet fargen.
Marcus prøvde å snakke. «Elena … hør …»
Jeg lente meg nærmere og sjekket pulsen hans.
«Nei», sa jeg lavt. «I kveld skal du høre.»
Dr. Patel stormet inn, og rommet brøt ut i handling.
«Penetrerende traume i venstre skulder,» rapporterte
