uten meg.»
Den løgnen igjen.
Det han aldri visste var at huset tilhørte meg. Investeringene var mine. Selv skadeforsikringen for hans private klinikk – den han tryglet meg om å hjelpe til med å arrangere – var under min kontroll.
Og da han i all hemmelighet begynte å flytte penger, hadde jeg allerede tatt skritt foran ham.
Nå lå han blek under sykehuslysene, skjelvende og sårbar. Vanessas øyne møtte endelig mine.
«Elena …» hvisket hun.
Marcus snudde hodet, frykt fylte uttrykket hans.
Jeg gikk frem og tok på meg hansker.
«God kveld,» sa
