svak.
Marcus flyttet seg litt slik at han var nærmere, men ikke trengte seg inntil henne. «Kjære deg, du skal ikke i fengsel. Du ranet ikke en bank. Du skadet ingen. Du gjorde en feil, og du forteller sannheten. Det er det gode mennesker gjør.»
Skuldrene hennes løftet seg med et skjelvende innpust.
Faren slapp ut et dypt pust, og sank av lettelse. «Å takk Gud.»
Moren knelte ved siden av Marcus, øynene myknet mens hun så på datteren sin. «Baby … hvorfor tok du den?»
Den lille jenta snufset. «Fordi …