deg, Brandon», sa jeg med bemerkelsesverdig stødig stemme.
Patricia skled det siste dokumentet mot meg. Den siste signaturen. Jeg plukket opp pennen og kjente Brandons blikk brenne inn i meg. Jeg lente meg frem for å nå papiret, og i den enkle bevegelsen flyttet den smaragdgrønne kåpen jeg hadde holdt så nøye lukket seg endelig.
Stoffet falt opp.
Stillheten som fulgte var absolutt. Den var tykk, kvelende, og kun avbrutt av lyden av Brandons penn som traff gulvet og rullet over treverket. Øynene hans ble store, festet på den ubestridelige,
