fremtredende kurven på magen min.
«Hva…?» hvisket han, stemmen hans sprakk. «Hva er det?»
Jeg innså at det ikke var mer vits i å gjemme meg. Jeg lente meg tilbake, lot kåpen falle til sidene og avslørte mitt syv måneder lange svangerskap i all sin prakt. Jeg la en hånd over magen og kjente et lite spark mot håndflaten min – et liv Brandon hadde fortalt meg at jeg var «for ødelagt» til å skape.
«Jeg er gravid,» sa jeg. «Syv måneder.»
Fargen forsvant i ansiktet hans så raskt at jeg
