så ut til å være formet av måneskinnet. Kjolen hennes var av silke, smilet hennes presist som et kirurgsnitt. Bak henne omringet en vegg av hvite orkideer et gullmonogram: A & C.
Adrians mor lente seg mot en senators kone og hvisket høyt: «Stakkars Mara. Hun kom faktisk.»
Jeg løftet vannglasset mitt.
Ja. Stakkars Mara.
Kvinnen Adrian hadde kalt «for enkel for fremtiden sin». Kvinnen han hevdet ikke hadde noen ambisjoner fordi jeg valgte tall fremfor oppmerksomhet, kontrakter fremfor cocktailer, stillhet fremfor prestasjoner. Under skilsmissen vår fortalte han alle at
