begge at uansett hva denne gjenstanden var, så var det ikke bare noe faren min eide.
Det var noe han bar med seg – noe som formet ham, tappet ham for energi, kanskje til og med definerte ham.
Skuffen var lukket igjen.
Esken var låst.
Men frykten gikk ikke tilbake dit den kom fra.
Fordi når noe skjult først er sett, kan det aldri virkelig være usynlig.
fysisk, men også emosjonell. I det øyeblikket fingrene mine lukket seg rundt den, forskjøv noe seg. Minner dukket opp som ikke føltes som
