frykten hun hadde lært seg å leve med.
Dagen før hadde hun ransaket kontoret hans.
Det fantes ingen dokumenter. Ingen penger. Ingenting som forklarte hvor han hadde dratt eller hvorfor han hadde blitt så fjern. Bare den samme gjenstanden, forsiktig innpakket og plassert der viktige ting vanligvis oppbevares.
Det fraværet – av forklaringer, av normalitet – plaget henne mer enn selve objektet.
Da hun endelig løftet den opp av skuffen, innså hun
ingen rapporter, ingen konfrontasjoner. Bare små observasjoner som aldri helt passet sammen: måten faren min trakk seg tilbake til
