mistet gaffelen.
Mammas øyne fyltes med tårer.
«Hun lagde denne før hun døde,» hvisket mamma. «Hun ba meg oppbevare den trygt til i dag.»
I årevis hadde mamma aldri åpnet den.
Ikke én gang.
Ingen av oss sa noe.
Til slutt, med skjelvende hender, løftet jeg lokket.
Inni var tre bunter bundet med falmet lilla bånd.
En hadde navnet mitt.
En hadde Leilas.
Den tredje var adressert til begge
oss.
Jeg åpnet mitt først.
Inni var et vennskapsarmbånd, et barndomsfotografi og et håndskrevet brev.
Da jeg brettet ut papiret, føltes
